Skrevet av Magnus Dag Oseid
Etter Thomas Lothes prikkfrie essay om påskesamlingen i Flekkefjord, har jeg blitt gitt en vanskelig oppgave i å toppe hva vår egen Lothepus skrev selv. I sammenheng med vellykket samling i Flekkefjord, dro en litt redusert gjeng på leir til Sevilla, hvor det ble kaos allerede fra første sekund på toget til Gardermoen.
Vår reise startet tidlig morgen lørdag 7. april. Oppmøte med generalen Tom Selvik på flytoget, slik at de yngste under 16 slapp å betale. Når dette først ble diskutert over mail, kom det stadig flere henvendelser fra foreldre som var interessert i spare noen titalls kroner, før deres barn kom til å bruke hele årslønna deres på billig godteri og chips i Spania. Kaoset begynte i midlertid med at noen av våre mest begavede utøvere hadde bommet på bakkelisten, de hadde «glemt» å ta med åre … Dette førte til at trener representanten for rekrutten Vegard Bull Jenssen ble sendt på neste tog, mens Hafstad foreldrene hentet de gjenværende årene på et minusgraderbelagt klubbhus. Etter mye om og men kom hele gjengen trygt fram til Oslo lufthavn med alle årene til stedet og det ble vendt et blikk framover mot sol og varmegrader i den berømte Sevilla-kilen.
Etter en uforholdsmessig lang flytur med mye hopping opp og ned i luften, som framhevet både smil og skrik om gjengen fra okk, var vi trygt på bakken i Malaga. Lykken av å være på den spanske jord, varte omsider ikke veldig lenge. En gjennomsnittlig ventetid på bagasje viste til slutt at en av våre pakker med årer, fremdeles lå inne i systemene på Gardermoen. Vi sto dermed igjen med kun et valg. Med klaging innad i gruppen på hvor mye kaos det så langt hadde vært, satt vi oss på siste framkomstmiddelet til destinasjonen. Når vi endelig begynte å skimte bymuren til Sevilla var det en lettet stemning i bussen. Stemningen ble relativt kortvarig når det var nasjonalt mesterskap i triatlon, som sperret veien inn til hotellet. En omvei på om lag 20 min førte til at de mest tissetrengte av oss smalt raskt ut av bussen og til nærmeste toalett.
Konklusjonen av reisen ble til slutt at vi ikke hadde et sekund å miste for å komme raskest mulig til målet, men at det gikk tapt flere timer.
Første natt innebar et opphold på det luksuriøse 5-stjerners hotellet «Barcelo». Etter litt tid med noen innsekter på badet og en dusj trang som hullet på en nål, hadde jeg revidert antall stjerner på hotellet. Frokosten var derimot upåklagelig, fikk servert full britisk frokost med stort utvalg av bakevarer, søtsaker og litt sunt. Skal sies at småbarna forsynte seg 2-3 ganger av sjokoladefontenen.
Øktene på vannet bar i gang, og årene vi manglet kom sent søndag kveld. Det ble satt i gang tikamp, lagkonkurranse hvor vi skulle kjempe mot hverandre i ulike beinharde og slitkrevende øvelser. I ettertid ser vi tilbake på denne teambuildingen med et stort smil om munnen.
Dagene fortsatte med harde økter på vannet og pålagt fellesmøte kl 08:30 hver morgen. Med sene leggetider og mye mageknip av alt snopet hos flere av utøverne, ble det omtrent til sammen over en time ventetid på alle som var forsene til møtene og øktene.
Dagen alle gruet seg mest til, som fikk noen til å ligge i sengen langt ut på dag og gråte, var selvfølgelig onsdag. General Tom og trener Vegard hadde brygget fram 8*500m på programmet. Alle tok seg til slutt sammen og innså at det ikke var noe problem for folka fra tigerstaden. Det ble fullt kjør med flere liter kaffe i magen til Tom.
Resten av onsdag ble brukt som sightseeing og shopping i Sevilla. Ut fra «El Corte Ingles» kom noen finbarberte personer, og mange stilte opp i nye klær og sko til dyre dommer.
I denne tid gjenstår en felles hardøkt og pizza i byen, før det blir vekking kl 05:00 på fredag morgen. Etter lite variasjon i de serverte måltidene ligger en stor klump pasta i magen til oss fleste som er klare for å komme seg hjem. Vi takker for oss, og ser fram til neste gang.