I går fikk vi en påminnelse om hvor kritisk det er å bruke tørrdrakt på vinterpadling.
Det er solfylt lørdag, jeg går ned mot brygga og ser at det allerede er is utpå. En kar på brygga peker utover, jeg ser ingenting på grunn av motlys. – Du må skjerme for sola både oppe og nede, sier han. Og der bortenfor isflakene ser jeg den røde kajakken. Og det ser ikke ut som det sitter noen i den. Etterhvert ser vi en person som jobber med å komme seg oppi. Kajakken siger lenger innover i Bestumkilen. Er det en som øver rulle? Har han tørrdrakt? Er han alene? Trenger han hjelp?
Dette kan vi ikke stå å lure på. Flere som skal ut på lørdagstur ankommer brygga. Redningsskøyta og politiet blir ringt opp. To av oss som er erfarne turledere går inn og skrifter til tørrdrakt, og før vi er klare til å dra ut er politiet allerede på brygga, med ambulanse og brannvesenets froskemann hakk i hel. Brannvesenets båt er også underveis.
Ingen tid å miste
Den kjappeste måten å komme seg ut til padleren er uansett å sette seg i kajakken og padle utover. Den røde kajakken har seget enda lenger innover og ligger mot noen isflak nær det røde huset på Bygdøylandet. Lettelsen er stor når vi kommer ut og ser en padler ikledd tørrdrakt, selv om han ligger i vannet og sliter med å komme seg oppi kajakken. – Hei, går det bra, spør jeg. – Er du varm? Han svarer bekreftende på begge spørsmålene og jeg ringer inn til land for å fortelle at det ikke er kritisk.
Det var ikke noe galt med utstyret eller bekledningen til padleren. På vei gjennom isflakene hadde åra sklidd på isen, og plutselig gikk han rundt. En kajakk full av vann er utrolig ustabil, og selv med årepose slet padleren med å komme seg oppi. På grunn isflakene kom han seg ikke til land for å tømme kajakken heller.
Kameratredning
Ved hjelp av kameratredning får vi får tømt kajakken for vann og støttet den slik at padleren får klatret ombord igjen. I samme øyeblikk kommer “Redningen”, båten til Oslo brann- og redningsetat, ryggende mot oss. De tar med seg padleren og kajakken tilbake til brygga, for å forsikre seg om at alt er bra med han.
Vi bøyer oss i støvet for redningsetaten og politiet som var så kjapt på plass. Og vi er sjeleglade for at padleren hadde tørrdrakt, det var nettopp det som gjorde at situasjonen ikke ble kritisk, han var i vannet i minst 25 minutter.
Vann leder varme 20 ganger raskere enn luft, og etter bare noen minutter isvann kan man være ute av stand til å gjøre noe og etter 15 minutter kan man være bevisstløs.
Vinterpadling krever andre vurderinger
Vi fikk oss en god påminnelse om at vinterpadling og isflak kan by på utfordringer, selv om sola skinner og det er null bølger. Etter redningsaksjonen er vi fem padlere som drar ut på tur, og det er betryggende å være flere i følge. Isflakene er til tider ganske tjukke, og vi må ta i litt for å kakke oss gjennom, bortsett fra noen åpne områder ligger det is rundt hele Bygdøy. På vei tilbake er isen tjukkere utenfor Killingen, men nesten borte ved klubben, og i morgen ser det kanskje helt annerledes ut.
Øv på redning!
En annen refleksjon er at det er lurt å øve på egenredning og kameratredning jevnlig, og både sommer og vinter. Det er nok mange av oss helårspadlere som burde avslutte padleturen med en liten velteøkt ved brygga i blant.
Ring 110 ved sjøredning i indre Oslofjord
– Dersom noe skulle skje en annen gang, ring rett til 110, sier en av politibetjentene. Det vil si til brann- og redningsetaten, de har nemlig dykkere, og dermed folk i tørrdrakt om det skulle være nødvendig å hoppe i vannet.