Havpadlerne arrangerte såkalt ferskingtur til Langåra 8.-9. september. Med mine 3,5 ukers padlekarriere ble det avgjort at jeg var den mest kvalifiserte til å skrive om turen……
Foto: Mike Mills
Mike og Magnus ledet turen med kyndig venstrehånd – dette hadde de tak på! Helt fra HMS-gjennomgangen om 6 sekundmeter, via kulturelle innslag underveis til den følelsesladde avskjeden. Vi 6 nybegynnerne ble villig med på et vakkert eventyr i høstsola.
Turen innebar fra starten av mange læringsmomenter, noe som ble særlig tydelig da det viste seg at ingen i gruppa hadde spist nok på forhånd, og knapt klarte den første etappen til Ytre Vassholmen. Etterpå ventet imidlertid Langåra på oss med fine teltplasser og mengder med brensel.
Ut fra urgamle skikker fikk noen oppgaven med å hente ved, andre med å sette opp telt og atter andre til å sette seg ned og prate med koppen i hånda. Bålet varmet fort så godt at Magnus sa vi måtte flytte oss og gassflasker lenger vekk fra det, ellers blir det som når du bestiller skegg fra nett – den havner i postkassa. Der satt vi og laget mat, alt fra tørrmat til selvdyrket salat og italienske pastaretter. Noen som tidligere hadde kritisert overdreven oppakning innså nå at de burde pakke tyngreFoto: Mike Mills
og kjøpe seg kokebok for primus. Line prøvde å selge inn tupperware som uunnværlig for den plassbevisste padler, men mistet skogs-kred når hun skulle bruke primusen. Hanne Cecilie viste uinnvidde hvordan morild funker. Mike ville produsere shark-skin-kajakk for salg, mens Lars skal bygge en trekajakk som et rent hobbyprosjekt. Asbjørn kastet seg inn i det, mens Oddbjørn prøvde å roe gemyttene når det uunngåelig ble diskutert politikk.
Andre dag gjorde jeg mitt beste for å opprettholde ryktet mitt som den mest vinglete kajakkøren, og fikk kyndige teknikktips om at vinglinga kanskje kom av at jeg pratet for mye. Krangelen begynte imidlertid straks å gå om hvem som hadde padlet den lengste distansen på turen, og dermed hadde mest rett til å være sliten. Nå som energien begynte å synke gjorde pausene godt, og med en pep-talk fra de ivrige padlerne Kåre og Anne Marie Willoch satte vi ut på siste etappe fra Lortbukta.
