Forandringer kan være godt i blant. På vårparten har jeg de siste 5 årene hatt vårsamlingen min i Florida sammen med det norske landslaget. I år bestemte jeg meg for å gjøre noe litt annerledes. I Florida i høst trente jeg blant annet med Bridgitte Hartley fra Sør Afrika, som jeg trives veldig godt med. Hun er en av verdens beste padlere og jeg har mye å lære av personer som henne. Med litt mangel på treningspartnere i Norge ble det bestemt at jeg skulle reise alene på samling til Sør Afrika.
Vi fikk samlet en fin gruppe jenter med høyt nivå : to østerrikske jenter, en slovakisk jente, en irsk jente, tre sør afrikanske jenter og meg.
Samlingen befant seg i Port Edward som ligger en totimers kjøretur syd for Durban.
Det er alltid like spennende å se hvor fort alle padler etter en vinter der alle stort sett trener ganske forskjellig. Min vinter har gått mye i langrenn og styrke og minimalt med padling/padlemaskin, mens for eksempel Bridgitte har padlet hele vintern.
Det ble en veldig tøff start på padleåret for meg da jeg er vandt til å ha en uke med tilvenning og for det meste kortere og rolige økter. Her ble jeg kastet rett uti det med både lange og harde økter allerede etter dag 3. Det viste seg at de fleste av jentene hadde padlet mye i hele vinter så jeg slet veldig med å i det hele tatt henge på bølgen. Jeg må innrømme at selvtilliten ikke var helt på topp, men jeg bestemte meg for å prøve å ikke stresse med det før etter 2-3 uker.
Jeg følte meg allerede ganske så sliten etter denne uken og var derfor veldig spent på hvordan de neste ukene kom til å bli. Uke Nr 2 var ikke noe lettere. Tvert imot, den var enda tøffere. Det var stort sett hard trening hver morgen og det var bare å bite tenna sammen og holde følge så lenge som mulig. Etter denne uken var jeg helt død, bekymret og nesten klar for å dra hjem igjen. Det hjelper da å ha en trener, familie og venner å klage til og få litt støtte og oppmuntrende ord fra. Etter 1,5 dag fri der vi dro til Durban, tok morgenbad i havet, så på et elvekajakkløp, og dro på rugbykamp fikk jeg sakte men sikkert litt krefter tilbake og gjorde meg klar for 3 treningsuke. Her gjorde jeg litt justeringer for å holde kvaliteten oppe på hver økt, og ting begynte å gå litt bedre. Plutselig var jeg sprek nok til å dra feltet og plutselig hadde jeg blandt de beste tidene på testene. Da kom selvtilliten sakte men sikkert krypende tilbake. Jeg var igjen død etter 3 uke og kunne ikke helt skjønne hvordan jeg skulle overleve en uke til… Det hjalp veldig å vite at jeg etter denne samlingen skulle ha 3 dager helt fri, fly ned til Cape Town og ta det rolig en ukes tid med veldig god samvittighet.
Søndagen og siste hviledag i uke 3 var det bare å holde seg så rolig som mulig og lade til siste uken. Heldigvis viste det seg at jeg har trent bra i høst og vinter. Veldig mye løsnet i Uke 4. Rasto (min nye trener fra Slovakia), var kommet ned og hjalp meg med teknikken og holdt motet oppe. Den siste uken var bare å gjøre så godt jeg kunne, nå var det ingenting å spare på! Nå var jeg med og utfordret de andre jentene som tidligere var veldig mye sprekere enn meg. Jeg avsluttet med en veldig god økt, noe som føles veldig bra!
Det har alt i alt vært en spesiell vårsamling. Jeg reiser som eneste norske og er helt på egenhånd (helt til de siste 10 dagene). Men med god kommunikasjon med de der hjemme viste det seg å fungere veldig bra. Jeg har fått nye venner, mye lærdom om trening og om meg selv, jeg føler jeg er blitt mer selvstendig og stoler mer på mine følelser og hva min kropp kan tåle.
Jeg tror og håper denne måneden har løftet nivået mitt, så nå begynner jeg å glede meg til sommern:-) Jeg må også få nevnt hvor vakkert land Sør Afrika er, mye inntrykk med kulturforskjellene og klasseskillene man finner her. Naturen her er helt fantastisk, jeg tror dette er en av de vakreste landene jeg noen gang har vært i.
I skrivende stund sitter jeg på flyet på vei til Cape Town og gleder meg veldig til denne lille avkoblingen.
Jeg blir her i Sør Afrika til 9mars for å holde padlingen litt vedlike. Så venter en ny 3,5 ukes samling den 15 mars, denne gangen i Sevilla i Spania, der de norske jentene samt den slovakiske og irske jeg trente med her samles.
