Sola skinner, og yr.no forteller at det flott padlevår. Plutselig ligger du alene i vannet og lurer på hva som skjedde, og panikken stiger. På kalenderen står det 11. april 2011. Gårsdagens vindmelding fra yr.no, stemmer over hode ikke med dagens virkeligheten. Det merker man imidlertid ikke når man står på Operaen innerst i Bjørvika i ly bak høye bygninger. Den store fordelen med å ha trening i arbeidstiden, er at man kan ta seg en tur på sjøen midt pådagen. Ulempen er at man stort sett må gjøre dette alene.
Ut av komfortsonen
Denne dagen hilser jeg på mannskapet på redningsskøyta som ligger på Vippetangen, og krysser over til Hovedøya. Underveis påden 500 meter lange krysningen oppdager jeg at det blåser mer enn jeg hadde ventet, og jeg presser meg fram på feil side av komfortgrensen. Vel over påandre siden kjenner jeg at vinden stadig øker i styrke, og konkluderer med at en rask retur er det sikreste.
Jeg snur og setter kursen mot den fortøyde redningsskøyta hvor jeg kom fra. Vinden kommer i kast fra Holmenkollen, og bygger opp en perlekjede av store, krappe bølger. Drøyt hallveis i sundtet får jeg et vindkast og en bølge rett i siden som effektivt velter meg ned i det vinterkalde vannet.
Våte erkjennelser
I løpet av et par hektiske minutter farer den ene erkjennelsen etter den andre gjennom hodet. Refleksen for å løsne spruttrekket fungerer. Det var smart å ta på dobbelt sett ullundertøy, fleecebukse og fleecegenser under tørrdrakta – selv om sola skinte. Det var ikke like smart å stroppe kajakktralla på bakdekket da jeg fant ut at jeg hadde glemt sykkellåsen som skulle festet den til en stolpe på Operaen. Jeg burde trent mer egenredning. Pokker, mannskapet om bord på redningsskøyta ser meg ikke. Ikke nå heller. Og ikke nå.
Mens jeg ligger i vannet og lurer på om jeg kan gjøre noe annet enn å bli med vinden og bølgene en kilometer til land på industriområdet Sjursøya, dukker det heldighvis opp en båt. Dette viser seg å være seilbåten MS Helena, som frakter turister rundt på sightseeing innerst i fjorden. Jeg blir dratt opp i båten, og får skyss tilbake til Operaen til stor underholdning for turistene.
Beredskap på plass
På vei tilbake til Operaen hører jeg sirener som hyler i byen, men stusser ikke over dette før jeg ser en legebil som står på kaia på vei inn i Bjørvika. Når jeg kikker bakover der jeg var blitt plukket opp, ser jeg tre båter som sirkler i vannet. Når vi kommer fram til Operaen er det ikke mindre enn åtte politibiler, fire ambulanser og to brannbiler på plass i området. Senere blir jeg fortalt at det også var to helikoptere til på vei.
Med andre ord fungerer beredskapen i Oslo sentrum. Men hva hadde skjedd om jeg hadde sittet i bare treningstøy og om seilskuta Helena ikke hadde hatt en av sine daglige tre seilaser akkurat da jeg lå i vannet? Svaret er nok at det hadde blitt en svært kald opplevelse, og det er usikkert om jeg ville nådd land i bevisst tilstand.
En ny padlesesong er nå i gang, og norske padlere yrer til sjøen med båtene sine. Med få grader i vannet er det fortsatt lurt å late som det er vinter når man padler. Under finner dere noen tips som kan gjøre vårens padling sikrere. God og vakker vår!
5 tips for padling i kaldt vann
1: Bruk vest
Vesten holder deg flytende om du skulle gå rundt. Flytevest er det mest elementære av alle sikkerhetsanordninger, og bør være på eller lett tilgjengelig året rundt.
2: Padle sammen med andre
Om det skjer noe, vil det alltid være en fordel å ikke være alene. Det er nesten alltid enklere med en kameratredning en åreposeredning eller cowboyredning.
3: Train as you’ll fight
Om du ikke har trent i de forholdene du padler i, kan treningen være til liten nytte. Cowboyredning på hytta om sommeren eller rulletrening i basseng er langt enklere enn å drive redning i 4-graders vann med bølger. Stive neoprenhansker, oppblåst tørrdrakt og fullastet kajakk gjør alt mer kronglete. Skal du padle i kaldt vann, må du øve redning i kaldt vann. Våttkortstigen gir deg mye på veien, men kursene gir deg bare et grunnlag for å trene videre.
4: Kle deg etter forholdene
Kle deg etter det kaldeste av vanntemperatur og lufttemperatur. Er du alene, bør du kle på deg ett ekstra lag. Sett heller hastigheten ned eller start turen med et tørrdrakt-bad enn å padle med lite klær. Pass på at du holder deg varm på fingrene. Blir du kald på fingrene, kan lukene på kajakken bli vanskelige å åpne.
5: Ta med tørre klær og varmt vann
Man blir våt av å padle, selv med tørrdrakt. Vann trekker inn gjennom mansjettene og i riftene i tørrdrakta, og i tillegg svetter man. Konsekvensene kan sprike fra det å fryse litt, til kraftig forkjølelse og nedkjøling av kroppen. Våt ull holder bedre på varmen enn andre våte materialer, men det beste er å kunne ta på seg tørt tøy når man går i land. Ha også alltid med en termos med varmt vann i båten. Vannet kan drikkes for å få igjen varmen i kroppen og varme opp kalde neoprenhansker rett før du skal padle.
Øystein Vea
Kommentarer
2 kommentarer til “Vårens
vakrestekaldeste eventyr”Ser nå at havariet i Atlanteren må ha vært tørrlasteskipet MS «Norse Variant» som forliste 22.mars 1973. Stein Gabrielsen var eneste overlevende etter 3 døgn på to ulike flåter i høy sjø. Min velt må følgelig ha skjedd i 1973, og jeg var faktisk 15 år! Enda verre…
Flott beretning, instruktiv også. Vekker til live sterke minner fra 1972, undertegnede som 14-åring, på vei ut på fjorden i påsken med redningsvest stuet bak i den lyseblå Slenderkajakken. Ut langs Bygdøylandet, glitrende sol på bølgene, helt klart dagen for å krysse over til Nakholmen. Vel forbi Huk fosser sjøen flott og friskt, etterhvert litt ubehagelig fra siden, kraftig nordavind. En bølge, litt større og kraftige satte tanken på mulig velt for første gang. Fortsatte likevel, midtveis nå, Nakholmen… Så plutselig lå jeg der og svømte med spruttrekket rundt bena. Greidde å hale ut vesten fra den såvidt flytende kajakken, tredde en arm igjennom, det fikk holde. Bølger og kajakk syntes å fare mot Nesodden, jeg valgte å forlate båten og svømme mot Nakholmen ca 150-200 meter. Helt uten krefter kom jeg tilslutt frem til klippene, der sto det mennesker som halte meg opp. Heldigvis, jeg var helt tom. De fikk meg inn i en hytte, rullet meg inn i ulltepper og helte i min første konjakk. Engstlig hadde de sett min ferd fra vinduene, ville ha kommet ut med båt om jeg hadde valgt å bli ved kajakken. Men det visste ikke jeg, jeg tenkte ikke, bare svømte, i 7 graders vann og mangelfull bekledning. Under en time senere kom Havnevesenet ut med båt og brakte meg til Ullevål for undersøkelse. Jeg hadde ikke slukt vann. De sammenlignet meg med en nordmann som var eneste overlevende fra en havarert tankskip i Atlanteren, i nyhetene på samme tida. Det som sved mest etterpå, foruten å ha vært så ufattelig dum og hatt sånn flaks, var telefonen til min mor: «Godag (?), dette er Havnevesenet, det gjelder Deres sønn- » lang pause før det kom frem at jeg var i live. Hun kom aldri helt over dette sjokket og hva en ung sønn kan finne på.
Øystein, denne beretningen står i grell kontrast til dine vel avveidde manøvre og er ikke ment som sammenligning. Men det utløste et minne for Livet for meg.