I Petter Dass`rike – OKK-tur langs Helgelandskysten

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

At Norge er et usedvanlig vakkert land, er de fleste nordmenn enige om. Men det har vi ikke alltid ment. Det var først i romantikken man virkelig lærte seg å se skjønnheten i naturen godt hjulpet av importert tankegods fra særlig Tyskland.

.

Foto: Harald Aas
Foto: Harald Aas

Vill og utemmet natur ble da for alvor døråpneren inn til heftige eksistensielle åpenbaringer i våre kunstnersjeler. Knappe 200 år tidligere var det få som så det vakre. Dikterne snakket da om “vanitas”, om det jordiske livs tomhet og forgjengelighet i påvente av det evige liv i paradis. De diktet heller om gamle hodeskaller enn om fjelltopper og bølgeskvulp, og for folk flest var kampen mot naturen en Guds prøvelse. Trøsten lå i å prise Gud, høre på presten og bekjenne sine synder med håp om en plass i himmelrik. Men det var en som skilte seg ut, nemlig Petter Dass. Nordlands trompet er en lang, overdådig hyllest til bonden, fiskeren og ikke minst den storslagne naturen. I motsetning til sine samtidige hadde han evnen til å senke blikket fra perleporten høyt der oppe og se det storslagne i skaperverket rundt seg. Petter Dass var i så måte forut for sin tid. Men hvorfor var det akkurat Petter Dass som “oppdaget” dette?

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

Etter å ha padlet en uke i hans rike, langs Helgelandskysten, i sommer, skjønner jeg grunnen. Det er et guddommelig vakkert landskap. Det å gli av gårde i en liten farkost i all slags vær mellom tusenvis av øyer og ha mytologiske kjemper som Dønnamannen, Lovund, Træna og de syv søstre som stiger opp av horisonten og peker mot himmelen, gir en stressa Oslo-borger en tidløs ro i sjela. Når det hele etter en lang padleøkt så toppes med ankerdram og gourmetmåltider i hyggelig lag med fersk fisk, ypperlig vin, Målfridurs islandske viser samt Inges eminente eventyrfortelling om nevnte fjellformasjoners mytologiske opphav, kan man bli religiøs av mindre. Ikke minst når opphavsmannen til hele ideen om OKK-tur til Petter Dass’ rike, Oluf, drar til for n’te gang med

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

operarøsten sin og “Havpadlegruppa er en jævla bande / ut på tur.. aldri sur”. Om Olufs poetiske ordvalg hadde fått Petter Dass til å rynke litt på nesen, får så være…

Men la oss starte med begynnelsen: “Ad Fontes!” – “Til kildene!” Ryktene om at OKKs havpadlergruppe hadde noe spesielt på gang for sommerferien, spredte seg fort i de innvidde kretser, og alt tidlig i vinter hadde nok turlederne fått enkelte nervøse rykninger ved neseroten med tanke på solid ny deltakerrekord på OKK-tur. Da invitasjonen endelig kom, rådet de reneste Birken-tilstander når padlekåte OKKere kastet seg over tastaturene for å sikre seg plass. Kanskje ikke så rart når Oluf til og med tilbød seg å kjøre nesten samtlige kajakker tur-retur Oslo-Helgeland på henger: En ting er å dra på langtur i leid plastbalje der ingenting passer og alt går i stykker, noe helt annet er det å dra på tur i sitt eget lille skreddersydde og topptrimma kongeskip.

.

Foto: Harald Aas
Foto: Harald Aas

Etter svært kort tid var over 30 padlere med ulikt ferdighetsnivå påmeldt. 30 individualister på tur. Samtidig. Det er mange, det! I uoversiktlig farvann med storhavet rett utenfor. Og ansvaret for å lose en slik gjeng trygt gjennom vanskelige navigasjonsforhold med fare for havskodde, høy sjø, angstanfall, psykoser, hjerteinfarkt, solbrenthet og stygge forkjølelser langt fra folk må ha veiet tungt på de turansvarliges skuldre. Men det skal turlederne ha, for makan til detaljert, variert og sikkerhetsmessig gjennomtenkt opplegg skal man lete lenge etter.

Foto: Harald Aas
Foto: Harald Aas

Ingenting var overlatt til tilfeldighetene, og særlig Einar, som har lagt ned et intet mindre enn imponerende research- og logistikkarbeid i forkant, hadde sammen med Inge reist opp i god tid og til og med padlet deler av ruta i forkant for å sjekke teltplasser, butikker underveis med åpningstider og det hele. Det kaller man service! Og selve gjennomføringen stod ikke noe tilbake for planleggingen. En stor takk til Einar, Oluf, Øivind og Andreas. Dere har lagt lista høyt for framtidige OKK-turer når det gjelder planlegging og turledelse. Og bra er det!

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

Nå hadde riktignok mange av deltakerne også “juksa litt” og padlet på seg en solid porsjon utholdenhetskondis etter en ukes vorspiel på Arctic Sea Kayak Race i Vesterålen. Skjønt kanskje ble det vel mye vorspiel, for vi andre greide fint å holde følge på sjøen. Uansett; Startpunktet for turen vår var Breivika på Dønna. Og mens noen av oss hadde en dag i påvente av resten av turfølget, var Dønnamannen i strålende solskinn et “must” med fantastisk utsikt over de øyperler som ventet de nærmeste dagene. Ventedagen ble også brukt til dagstur i nydelig vær for de som ønsket det, ut mot Sildøyan og Sildøybogen. Dag to var alle på plass, og i strålende solskinn gikk ferden sydover på flatt hav til Vågøya i nærheten av Havnomaden på Husvær .

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

Og slik kunne jeg fortsette turbeskrivelsen dag for dag med flotte skildringer av sprutregn, havblikk, brennheite dager, kritthvite skjellsandstrender, butikktømming etter langtur i sterk motvind (fra Tåværet til Gladstad på Vega) og innlagt tøying av komfortgrenser for enkelte på tilbakturens skumhvite surfebølger, bålkos, bursdagsfeiring med kake, allsang, masse (naken)bading osv osv. Men jeg har mer lyst til å dvele litt ved at dette ikke bare ble tur, men også en god slump kultur.

Foto: Harald Aas
Foto: Harald Aas

På Tåværet, der vi tilbrakte to netter, er det for eksempel et gammelt nedlagt postkontor og krambod (datidens “post i butikk”). Den gamle hovedbygningen hadde stått mer eller mindre avstengt og urørt siden krigens dager. Vi var så heldig å få en titt inn i denne historiske gullgruven av de som har kjøpt stedet (den kvinnelige delen faktisk en kunstnerkollega av Målfridur, viste det seg) og som er i full gang med restaurering. Det var som å hoppe minst 60 år tilbake i tid. Vi fant personlige brev fra krigens dager, ukeblader fra 50-tallet, og mengder av krims og krams i butikkhyllene fra en tid da våre eldste turdeltakerne fremdeles padlet i bleier.

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

Undertegnedes historikerkone hadde gått fullstendig av skaftet i ren primærkildeeufori om hun hadde vært med. Det hele ga oss et solid innblikk i en tid som ikke er lenger.

Dagen etter ble det mer kultur. Etter en lang dags padling slet vi med å finne strand og en ok teltplass på Skålvær der planen var å slå leir. Dermed tok vi kontakt med lokalbefolkningen på stedet og ble møtt med en solid dose nordnorsk gjestfrihet.

Foto: Harald Aas
Foto: Harald Aas

Stedet Skålvær var et gammelt og viktig handelssentrum med en fordums tilhørende rik handelsmann og hans slekt, og som seg hør og bør for en rikmann, hadde man anlagt en smukk romantisk hage der de kondisjonerte fruentimmere kunne svale sine sommerhete legemer i elevert passiar med besøkende av samme rang i skyggen av eksotiske løvtrær og bugnende rosebusker. Etter sigende var det landets vakreste hage nord for Trondheim. Og der fikk vi telte! Et slikt leirsted hadde jeg ikke drømt om i min villeste fantasi når jeg visste jeg skulle på padletur langs Helgelandskysten. Vi fikk til og med tilgang til grendehuset, en gjenoppbygd gammel handelsbod og lagerbygning, der vi kunne tørke litt vått tøy og kokkelere litt.

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

Vårt lokale vertskap, et sjarmerende eldre ektepar, ble nok litt paffe og en smule skeptiske da OKKs okkupasjonsstyrker tok dem på ordet og lynraskt hærtok stedet med et sant kaos av våte underbukser, tørrdrakter, våtdrakter, primuser, kokekar, pakkposer og alskens turutstyr. Men vi inviterte vårt vertskap på middag (en slags “primusplukkfisk”) fra dagens rikholdige fangst, og Andreas fikk vist seg som en ordets mester i sin hyldningstale til vertskapets gjestfrihet. Gradvis gikk det nok opp for dem at vi likevel ikke var en barbarisk okkupasjonsmakt fra sør trass i vår litt barduse inntogsmarsj.

Foto: Harald Aas
Foto: Harald Aas

Etter hvert fikk vi både foredrag om stedets historie og en guidet rundtur på øya med innlagt besøk i stedets store stolthet, kirken, med tilhørende kirkeorgel. Der inne smeltet nok siste rest av skepsis hos våre verter da Inge fikk orgelpipene til å danse i barokk vellyd og Siri Pernille dro til med solosang av en skjult salmeskatt fra Petter Dass’ skattkiste. For utfyllende dokumentasjon, se Skålværs vel’s hjemmeside der vårt nærvær er behørig dokumentert både i bilder og tekst: http://www.skaalvaervel.no/?side=nyheter&id=107.

Foto: Hanne E. Pedersen
Foto: Hanne E. Pedersen

Den siste dagen tilbake til Breivika var rene sjarmøretappen med strålende vær. Våre hardbarkede erfarne ekspedisjonsmedlemmer avsluttet så det hele med evalueringsmøte på stranden til sent på kveld med utveksling av ankerdrammer samt unison ros så vel av turledere som av deltakere. Men at vi fremdeles har et visst læringspotensiale, kom fram da en campingturist på stedet sent i kveldinga i bare trusa blandet seg inn i vårt selvskryt og beskjedent kunne meddele at et par av teltene våre hadde blåst til skogs under vårt lille møte. Heldigvis fant vi teltene igjen dagen etter. Men litt pinlig må man vel si det var.

Helgelandskysten - i all sin prakt Foto: Harald Aas
Helgelandskysten – i all sin prakt
Foto: Harald Aas

Uansett: OKKs havpadlergruppe har i sommer hatt en uforglemmelig opplevelse i Petter Dass’ rike. Og undertegnede håper dikterhøvdingen i sin grav tilgir at hans navn kanskje ble litt misbrukt da undertegnede i kraft av sin navnelikhet med nevnte poet fikk det heller lite poetiske oppdrag med å grave latriner under turen. Men prinsippet om sporfri ferdsel hadde nok den godeste Dass satt pris på. Sporfri organisert utedass ble det i hvert fall.

På vegne av 30 glade havpadlere på tur langs Helgelandskysten
Petter Voss

 


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

2 kommentarer til “I Petter Dass`rike – OKK-tur langs Helgelandskysten”

  1. Malfridur Adalsteinsdottir avatar
    Malfridur Adalsteinsdottir

    Bra beskrivelse Petter og nydelige bilder Hanne og Harald. Takk!

  2. Kirsti Solbakk avatar
    Kirsti Solbakk

    Strålende og helt i Petter Dass`ånd! Her er det høye og lave i skjønn forening. Lo godt av beskrivelsen av den barbariske okkupasjonsmakt på Skålvær, og telta som fòr til skogs under evalueringsmøtet. Takk til Petter for en flott gjenfortelling av turen, og til Hanne og Harald for fine bilder!