40 glade havpadlere fikk plass på avslutningsturen til Grebbestad vandrerhjem 17. – 19. oktober. Det var rift om plassene og dessverre noen som ikke fikk vært med. Annett og Ragnhild fordelte oppgaver og soveplasser, og sørget for innkjøp av reker til lørdag og felles frokoster.
.
De sørget også for at vi rakk litt harryhandling før vi la kajakkene på vannet lørdag. Med surt, grått vær og fralandsvind, var ikke forholdene de aller beste verken for de bølgeglade eller de turglade. Men vi hygget oss på to ulike turer i den flotte skjærgården, fulgt av seler som var oppom og hilste på med ujevne mellomrom.
Alle var i havn i god tid før rulleoppvisningene kl 16. De seks aller ivrigste stilte til start i indre havnebasseng i øsende regn: Einar med en serie overbevisende ruller begge veier med og uten åre, til og med synkront med Andreas. Øyvind ålet seg inn i «den lille sorte», og crawlet elegant rundt. Halfdan slo til med seks ruller på rad! Cathrine viste at hun kan rulle begge veier. Jone viste at også yngre padlere har noe å lære bort.
Under rekemiddagen skålte vi for Birthe, som ikke fikk være med fordi hun måtte være i karantene etter å ha bistått ebolaofre i Liberia. Vi skålte for havpadlergruppas avtroppende leder, Andreas, som har gjort en fantastisk jobb i tre år. Og vi skålte for den arbeidsomme og dyktige arrangementskomiteen. Oluf sang, som seg hør og bør, og vi andre stemte i.
Hanne P og Cathrine refererte fra fjorårets protokoll hvem som i overmot hadde utfordret hverandre til å overgå seg selv og andre med nye rulleferdigheter. Reglene er, i følge protokollførerne, diktatoriske og fleksible.
De innebærer blant annet at om man ikke greier utfordringen man er gitt, må man spandere champagne på utfordreren. Inger og Anne W spanderte champis på hverandre, i fryd og fordragelighet. Flere satte seg nye rullemål. Vi er spent på hva neste års protokoll vil vise.
Mens vi koste oss med reker, og deretter med hjemmebakte, medbragte kaker, spredte duften av våt neopren og ull seg i lokalene. Tørkesnorene på vaskerommet hadde brutt sammen. Sydøsten sto inn fjorden med 12 – 15 meter per sekund, og springflo truet. Biler og båter måtte flyttes. Vi priste oss lykkelige for at vi ikke måtte bo i telt.
Vinden herjet hele natt til søndag, men stilnet innen vi var klare til padling igjen og plaskregnet roet seg. Ca halvparten dro på hyggetur innaskjærs mens den andre halvparten fant frem hjelmer og satte kursen mot havgapet med håp om gammel sjø og lekebølger. Bølgene var ikke fantastiske, men det var nok til å få prøvd seg litt og få vist at vi kan redde hverandre også i litt ruskete sjø.
En glimrende avslutningshelg for nok en morsom sesong.