Været vekslet fra sol til landligge – og en laaang dagstur fra Mandal til Kristiansand i syd-vestlig bris/frisk bris og bølger. Fyrturen 2020 ble kanskje litt røffere enn planlagt!
Aktivitetslederne i havpadlegruppa i OKK har i en del år padlet fra fyr til fyr på Sørlandskysten. I himmelfartshelga startet vi lenger vest enn noen gang tidligere, nemlig på selveste Lindesnes – Norges sydligste punkt. Egentlig hadde vi fått tillatelse av fyrvokteren til å overnatte på flatseng i selve fyret fra onsdag til torsdag, men koronasituasjonen gjorde at vi måtte ha mer plass. Det ble i stedet en leilighet som fyrvokteren leier ut samt to campinghytter.
Fyrvokter Kjell viste oss rundt på fyret torsdag morgen. Selve lykta i det runde smijernsfyret er fra 1854 og har siden den gang snurret kontinuerlig og sendt sine blink ut til glede for sjøfarende. Den basstunge tåkeluren benytter man imidlertid nå kun i nostalgiske sammenhenger. Ny teknologi har gjort den overflødig.
Lindesnes er et sted for de som liker vind i håret. De siste 15 årene har det i gjennomsnitt blåst liten kuling eller mer 220-260 dager pr år. Fyrvokteren lager fremdeles daglige lokale værrapporter. Men akkurat denne torsdagen i mai lå sjøen blank som et speil og snart tittet også sola fram.
Vi satte kursen rett øst mot øya Udvår. Det er sjelden man kan nyte lunsjen på blankskurte berg slik ytterst i havet.
Etter 26 kilometer nådde vi dagens mål, innseilingsfyret på Hatholmen som vi hadde fått leid av Mandal kystlag. 20 sengeplasser var akkurat passe plass til 11 padlere i koronaavstand. Bacalao til alle ble tilberedt med munnbind og fullt koronafokus.
Målet neste dag var Songvår fyr utenfor Høllen i Søgne. Vi har vært der før. Det er en perle som ligger helt ute i havet. Men værmeldingen hadde i flere dager varslet uvær med mye vind fra øst og sterkt regn denne dagen. Strategien var at vi skulle klare å padle 15 -16 kilometer østover fra morgenen før vinden ble sterk, en strekning som også går delvis skjermet mellom holmer og skjær, for deretter å se om vi kunne klare å «kjempe» oss ut til fyret. Plana B var å padle tilbake et stykke og ta inn i campinghytter på Tregde Feriesenter. I stedet valgte vi plan C: havet gikk nemlig hvitt med en frisk bris fra øst allerede fra morgenen av og vi bestemte oss for å bli en natt til på Hatholmen. Men vi fikk en fin dag med lek i bølgene med tomme kajakker og var ganske fornøyde med valget da himmelens sluser åpnet seg på ettermiddagen.
Friske og uthvilte satt vi i klare i kjakkene kl 09.00 neste dag. Vinden hadde snudd helt i tråd med værmeldingen. Medvind. Været var lettere. Vår våte drøm var Grønningen fyr ved Kristiansand 44 kilometer lengre øst. Plan B var overnatting på Songvår fyr etter 21 kilometer.
Hovedrasten ble tatt i vakre Ny Hellesund der vi passerte «point of no return». Der traff vi også på hyggelige padlere fra Kristiansand kajakklubb.
Vinden økte på til frisk bris fra syd-vest med bølger inn fra havet. Dessverre var de litt for mye på skrå bakfra til at det var ideelle surfebølger, men med en blanding av ren glede og skrekkblandet fryd kom alle seg vel over til Flekkerøya og videre til Grønningen fyr. Kl. 18.30 kunne en sliten, men fornøyd gjeng henge tørrdraktene til tørk i båthuset og etter hvert nyte en treretters middag. Gourmetfaktoren var tradisjonen tro betydelig på hele turen. Og dagens etappe på 44 kilometer var for flere rekord.
Natten gjennom økte vinden til liten kuling fra syd-vest. Da vi åpnet døren om morgenen måtte vi holde skikkelig igjen for ikke å bli revet over ende. Nok en påminnelse om at sørlandskysten også har et annet ansikt enn solrike smeigedager.
Vi hadde planlagt å padle rett inn fjorden til Kristiansand og avslutte der. I stedet safet vi i le av Grønningen over sundet østover til vi kom inn i Skippergada, kristiansandernes paradegate på sjøen med hvite skipperhus og lutter idyll, godt i le for alskens vinder. Vi avsluttet turen på Tømmerstø brygge og tok en maxitaxi tilbake til Lindesnes for å hente bilene.
En røffere tur enn planlagt. Men med en superhyggelig sporty gjeng hvor mange fikk prøvd seg litt utenfor comfortsonen. En kommentar som tikket inn på turens facebookgruppe da vi var på vei tilbake til Oslo, oppsummerer kanskje noe av stemningen:
«Sjøens ryttere! Takk for en ny høydare i livet mitt. Har aldri padlet så langt, sjelden så bredt og høyt (lange dønninger og bølger fra alle kanter). Kommer til å leve lenge på denne turen ;-)»
Harald