Padleopplevelser på Yttersia nord for Tromsø

aug 19th, 2021 | By | Category: Havpadling, Uten kategori

Langt ut i havet reiser Sørfugløyas steile sorte forrevne klipper seg med tusenvis av lundefugl – en våt drøm for alle som er på padletur på Yttersia nord for Tromsø. Men akk så utilgjengelig. Det krever en god time over åpent hav å padle ut dit – og like lang tid tilbake. Og du kan ikke regne med å gå i land på grunn av svell i sjøen.

Sola tittet fram da vi startet turen fra Bellvika, men allerede dag to var det varslet kuling og regn som gjorde at vi måtte planlegge landligge. Sørfugløya skimtes ytterst i havet.

Vi i turkomiteen for OKKs sommertur til Tromsø hadde selvfølgelig drømt om å kunne ta en tur ut dit. Men været i nord i hele juli gjorde meg betenkt: Var denne turen i det hele tatt noen god ide? Frakte folk med fly og kjøre tilhenger med 12 kajakker 160 mil nordover for å sitte værfaste og våte i hvert vårt lille telt i en uke?

Turen startet bra søndag ettermiddag 1. august fra Bellvika. Vi var 12 forventningsfulle padlere som la fra land mens sola tittet fram bakom skyene og om litt sendte den lange stråler ned mot et blåsvart hav. I horisonten dukket det opp maleriske regngardiner – foreløpig i god avstand fra oss. Men vi var klar over at det trakk opp til uvær. Allerede neste dag var det meldt striregn og kuling fra vest. Det var bare å forberede oss på landligge.

I utgangspunktet hadde vi tenkt oss en kort padletur på ca 12 kilometer til en sandstrand som heter Likvika. I stedet padlet vi 23 km til Bjønnesvika nord-vest på Ringvsssøya hvor vi fant god le for sydvesten. Men likevel – flere fikk erfare hvor utrolig våt man kan bli på kun én dag når regnet bøtter ned! Og hvis det fortsetter flere dager kan det bli direkte utrivelig. Derfor hadde vi lagt en plan b – nemlig mulighet for å overnatte på en hytte fra onsdag til torsdag om været skulle bli vrangt. Det skulle vise seg å bli svært populært.

Ankomst til Bjønnesvika nord-vest på Ringvassøya.
Strendene i Nord-Norge er fantastiske.
Når regbygene kommer tett er en tarp god å ha.
Regn – gjør det noe?

Tirsdagen kom med oppholdsvær. Litt tørking av tøy gjorde at klokka ble 12 før alle var på vannet. Etter to timers padling nådde vi Engvika hvor komiteen hadde annonsert mulighet for å kjøpe is! Dessverre var butikken stengt. Men Engvika er et lite sted med få hus og 12 kajakkpadlere går ikke upåaktet hen. Det varte ikke lenge før det var sendt bud etter butikksjefen – og vips var butikken åpen.

Klokka var nærmere tre, temperaturen var fin og havet flatt. Skulle vi ta en tur utom Sørfugløya? Det var nå eller aldri! Stemningen var unison – dette hadde vi lyst til selv om det ville bli en lang dag – en god mil ut dit og nok en god mil videre til teltplassen. Annett hadde dessuten vært der ute tidligere og snakket varmt om alle lundefuglene.

Sørfugløya – ugjestmild og vakker.

Lundefuglene ønsket oss velkommen i tusentall da vi nærmet oss den steile klippeøya. Sort og uinntagelig. Et titalls ørner svevende høyt der oppe i fjellsiden. Mektig.

Medvind, fine bølger og morsom padling på vei inn fra Sørfugløya.

På turen inn til teltplassen på Sørgrøtøya hadde vi gleden av fine bølger og vinden i ryggen. Det var en sliten gjeng som omsider kunne sette kajakken på land etter en dagsetappe på 37 km. En forskremt elg reiste seg og gjorde plass til teltene våre. Øyvind tok tre småtorsk på pilk, men det var dessverre ikke på langt nær nok til å mette alle! Heldigvis hadde jeg sneket med meg en pakke nakkekoteletter fra butikken i Engvika. Matlaget vårt skulle satse på fersk fisk, men så langt hadde vi ikke fått napp.

Ingen midnattssol, men lyse netter. Teltplass på Sørgrøtøya.

Onsdag var det meldt regn utover dagen, men været fra morgenen var bra. Vi bestemte oss for å padle på yttersiden rundt Grøtøya langs de steile klippene. Det ble en fin tur. Men man føler seg liten og sårbar i kajakk når havet puster tungt og i hvert åndedrag forteller deg at her er man kun på værgudenes nåde.

En fornøyd gjeng på Yttersia.

På vei sørover mot Mikkelsvika, hvor vi hadde leid hytte, passerte vi fjorden hvor Jan Baalsrud rømte fra tyskerne. Det varslete regnet kom, og de siste kilometerne fikk vi vinden midt i trynet. Men alle bøyde hodet og mobiliserte sine siste krefter. Og selvfølgelig var det populært å få tak over hodet og slippe å sette opp teltet i regnvær. 

Men fisk hadde vi ikke fått denne dagen heller til tross for iherdig innsats. Det endte med at vi kjøpte fem kilo frossen torskefilet fra et fiskemottak for å ha middag dagen etter. Fiskelykken glimret med sitt fravær på hele turen og selv de lokale sa at det var lite fisk å få. Bekymringsfullt.

Sen start på torsdagen da været gradvis skulle bli lettere og vi uansett kun skulle padle 15 – 20 km nedover Skagøysundet. Heldigvis hadde vi strømmen med oss og slo leir på en fantastisk strand ved Sandvikneset. I løpet av kvelden fikk vi en fin forestilling med en flokk reinsdyr som løp fram og tilbake på stranda. Slikt skjer bare på film – og på padletur.

Leirplass ved Sandvikneset. Vi har benket oss -forestillingen kan begynne!
Slikt skjer bare på film – og på padletur!

Fredag kom sommeren til Nord-Norge. Jeg våknet til dampbadstu inne i teltet. Fuktig sovepose, halvfuktige klær og sure sokker – og sola som lekte med nattens duggdråper på teltduken. En kjølig skarp morgenluft slo imot meg da jeg stakk hodet ut av teltåpningen. Tynn sprø luft – et skjørt glassmaleri med hvit sandstrand, hav og mektige fjell. Et måkeskrik i det fjerne – ellers stillhet.

Lyden av en teltglidlås nærmest flerrer morgenstillheten. En naken kropp spurter mot stranden og kaster seg ut i det klare iskalde vannet. Reiser seg opp, strekker hendene mot sola og nyter strålene som prikker på den kalde huden. Så – lyden av nok en glidelås. Nok en naken kropp som fristes av morgenbad. Så en til – og en til. Morgenstunden nytes uten ord. Gradvis våkner resten av teltleiren til liv. Den skjøre morgenstemningen fortrenges av stemmer, lyder og etter hvert en sol som tar kraftigere tak.

Vi padlet vestover til Sandværet, fant en kritthvit strand hvor vi badet og nøt sommervarmen. Deretter videre over speilblankt hav mot Musværet hvor vi fant en kritthvit korallstrand og fin teltplass. Blåskjell ble sanket i lagunen og av rekved lagde vi et lite bål etter at sola var sunket i havet. Litt før midnatt hørte vi åretak. Det var bonden fra øyas eneste gård som kom roende. Han kom med en øl i handa for å holde oss med selskap. Det er vanskelig å legge seg i slike netter.

Badestopp på Sandværet etter at sommeren plutselig kom til Nord-Norge.
Stranda på Musværet hvor vi hadde siste leirplass.
Siste etappe på turen.

Alt har en ende og søndag lastet vi kajakkene på tilhengeren i Bellvika – til tross for at sola fristet oss til å bli flere dager i nord. Petter og Erlend satte kursen sydover og kom vel fram til klubben med kajakkene etter et par dager – og etter å ha vært innom et sveiseverksted for å unngå havari med tilhengeren. Vi andre koste oss med hvalbiff til kvelds i Nordens Paris og forsøkte etter beste evne å gjøre Tromsø utrygg før vi returnerte med fly søndag. Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur!

Harald

Padleruta vår for de som er interessert i kart.

Comments are closed.