Ytterpunktene for turen var Lurøya i sør og Rødøya i nord. Her snirklet vi blant holmer og skjær og mellom dramatiske fjell og milde, hvite strender. Utsikten var spektakulær, med Træna langt til havs og Svartisen og spisse tindrekker i øst. Vi var en fin gjeng av folk med og uten erfaring fra tidligere sommerturer i OKK-regi. I tillegg til 18 padlere, var Per og hvalpen Kuura med. De bedrev øyhopping mellom overnattingsstedene våre med hurtigbåt og/eller privat skyss, og var velkomstkomité når vi kom fram.
Vi startet i spredt orden fra Tonnes og padlet noen få kilometer til den vakre gården på Buneset. Der ble vi møtt av et hyggelig vertskap og fikk god middag. Opplegget for turen var lagt i februar. Da visste vi lite om hvordan vind- og værforholdene ville være i begynnelsen av august. For å unngå motvind mot slutten av uka, bestemte vi oss for å snu ruta. Dermed fikk vi de to første nettene innendørs, og slapp å pakke ned og sette opp våte telt.
Den første dagen lurte vi oss mellom Stigen og Lurøya, og fant den trange og grunne passasjen mellom Onøya og Lurøya. To udramatiske kryssinger hadde vi også. På Rådhusplassen vanket det kamskjell som felles forrett for alle matlagene, velvillig pakket og sendt fra naboøya Nesøya samme morgen. Med hjelp fra en youtube-video, ga en gjeng seg i kast med å åpne og rense dem. Det ble meget velsmakende.
Hver dag hadde vi nye navigatører, slik at mange fikk prøvd seg. Hanne og Inger førte oss trygt og sikkert over til Hestmona. Ingen klaget over valget av leirplass på Lamøya.
Onsdag fikk vi et godt dytt i ryggen til Storsanden på Rødøya. Med dusj og do, solsenger, bord og benker rett under Rødøyløva, slo vi oss ned der for to netter. Vi spiste middag på idylliske Klokkargården. Dagen etter var det noen som fisket, noen som tok en orienteringstur ut i øyene, noen som besteg Rødøyløva og noen som gjorde både det ene og det andre. Det var solskinn og godt og varmt. Knottnettene måtte fram om kvelden.
Fredag var det helt vindstille og over tjue grader. Navigatørene fant den ene hvite, vakre stranda etter den andre. Vi var innom Selsøyvik og slo leir på vestsiden av Engøya. Der fikk vi en fantastisk solnedgang.
Så bar det tilbake til Tonnes i nokså stri motvind, men også litt morsom og utfordrende surfing. Mange har planer om å komme tilbake til dette fine området.
Siri Pernille Øverli