Hvordan fungerer kroppen etter å ha sittet i 7 graders kaldt sjøvann i 4-5 minutter? Hvor stive blir fingrene? Er det mulig å få fyr på et bål for å varme seg?
Dette var en av øvelsene da havpadlegruppa i OKK hadde aktivitetsledersamling i Gurvika i Nevlunghavn 19.-21. april. Tema for samlingen var hypotermi og redning. Altså, – hvordan ta vare på personer som er utsatt for alvorlig nedkjøling og hvordan perfeksjonere ulike redningsteknikker slik at vi kan lede turer på en sikker måte?
Og da måtte vi selvfølgelig forsøke hvordan det føles å være nedkjølt!
Det var 16 forventningsfulle deltakere som samlet seg til middag på fredagen. Kristoffer Vandbakk fra KajakkNord hadde ansvar for det faglige opplegget sammen med arrangementskomiteen.
Lørdagen startet med å friske opp noen av de mest fundamentale ferdighetene for en aktivitetsleder, nemlig redning. Etter en lang vinter er man ofte litt rusten når det gjelder å komme seg opp igjen i kajakken om uhellet skulle være ute, og ikke minst – hvordan redde en deltaker som ligger i vannet og trenger hjelp? Og hvordan taue en person i sikkerhet?
Men en like viktig jobb for en aktivitetsleder er før man går på vannet. En «strandbrief» er viktig for å få gruppa som man skal lede til å fungere på en optimal måte: Hvor går turen, hvor langt har man tenkt å padle, hvem er de som skal være med, er det noen med spesielle behov, hvordan er værvarselet, har alle med nødvendig utstyr etc. Kristoffer ga oss mange gode tips for hvordan vi kan gjennomføre dette på en god måte uten at det tar for lang tid.
Etter lunsj lørdag gjennomførte vi en økt med coastering, det vil si – vi øvde på å bevege oss i strandsonen på en trygg og sikker måte. Det er ikke til å komme forbi at småulykker på kajakkturer fra tid til annet skjer nettopp ved at folk sklir og faller på glatte berg under ilandstigning. Vi gikk en to timers tur på svabergene, hoppet i sjøen for å komme over et lite sund, hjalp hverandre opp på glatte berg, klatret videre, nytt hopp i sjøen og videre svømming og ilandstigning. Vi fikk erfare hvor det var sleipt og hvor det var god friksjon, og etter hvert beveget vi oss mye mer rytmisk og elegant enn i starten. Og ikke minst, i tillegg til å oppøve nyttige ferdigheter oppdaget vi at dette var veldig morsomt!
Vannet i Gurvika holdt 7 grader. Alle hadde følgelig på seg tørrdrakt på disse øvelsene, men selv da merket vi hvordan kulden fort bet seg fast i kroppen så snart vi sluttet å bevege oss.
Faren for alvorlig nedkjøling eller hypotermi er noe som vi som padlere tar på alvor. Dersom kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 grader er det en fare for at kroppen ikke lenger fungerer normalt. Personen kan få ukontrollert skjelving, bli sløv, få dårlig finmotorikk og ved enda lavere temperatur, besvime. På søndagen fokuserte vi på hvordan vi kan ta vare på en slik person, hva slags utstyr som trengs for å pakke inn vedkommende mens man venter på hjelp, og også teknikker for å utsette nedkjøling om vi skulle komme i en situasjon der vi ligger i kaldt vann, med eller uten tørrdrakt.
Avslutningen var å teste hvordan nedkjøling føles på kroppen, bokstavelig talt – noe som de fleste av oss nok hadde sett fram til med noe skrekkblandet fryd. Vi tok av oss tørrdraktene og vasset ut i det kalde vannet. Et faremoment når man utsetter kroppen for isbading er en sjokkreaksjon med hyperventilering og høy puls akkurat når man går uti. Denne falsen kan vare om lag ett minutt.
Det var en stille gjeng som etter hvert sto med vann til halsen. Jeg har badet om vinteren mange ganger tidligere, men da har det stort sett vært en rask dukkert og så tilbake på land. Det var en underlig, og faktisk også fin opplevelse å stå der helt stille og tvinge seg til å kjenne etter hvordan kulden langsomt krøp lenger og lenger inn i kroppen. Ett minutt sa tidtakeren. Den første sjokkfasen var over. Det neste minuttet var faktisk ikke så ille. To minutter. Tre minutter. Vi begynte å se på hverandre. Avtalen var at hver og en selv måtte bestemte når nok var nok. Ved fire minutter følte jeg og flere andre at det var på tide å gi seg, selv om jeg sikkert kunne pint meg til å stå også fem minutter som enkelte andre.
Jeg var overrasket over hvor lite jeg frøs da jeg kom på land og egentlig hvor godt fingrene fungerte. Jeg grep en fyrstikkeske og noen fliser som Kristoffer hadde lagt ferdig for å teste oss, og om ikke lenge hadde jeg faktisk klart å få fyr på et lite bål på stranden. Finmotorikken på hendene fungerte mye bedre enn fryktet. På enkelte vinterpadleturer har jeg opplevd at grepet i hendene nesten har blitt blir uten kraft. Så ille var det ikke nå.
Den sterkeste reaksjonen kom etter ca 20 minutter da vi satt og spiste. Da begynte hendene og kroppen og skjelve ukontrollert. Den var tydeligvis ikke blitt helt gjennomvarm!
En lærerik helg og en morsom helg sammen med en super gjeng. Å være aktivitetsleder gir padlingen en ekstra dimensjon. Har du lyst til å bli med i gjengen så arrangerer OKK aktivitetslederkurs 31. mai til 2. juni i år. Vil du ha mer informasjon, send en mail til ha@toi.no
Tekst: Harald Aas